Ny rapport: Hva trenger Norge for fremtidens responstjenester?

NetNordic Care, Norway Health Tech med SmartCareLab og Værnes Respons lanserer nå mulighetsstudien Fremtidens Responstjeneste. Et innsiktsarbeid som gir et tydelig bilde av hva kommunene faktisk trenger når alarmvolum, ansvar og kompleksitet øker.

Rapporten bygger på erfaringer fra Namsos, Orkdal og Stjørdal kommune, samt Værnes Respons som i dag håndterer varsler fra 19 kommuner. Funnene peker på en rekke utfordringer i dagens modell – og hvilke grep som må tas for at responstjenesten skal være trygg, robust og bærekraftig fremover.

Tre hovedfunn fra studien:

1. Dagens fragmenterte varslingskjeder gir unødvendig risiko
Mange kommuner mottar både tekniske og helsefaglige alarmer direkte i hjemmetjenesten. Det skaper tidsbruk, feilsortering og manglende prioritering etter hastegrad.

2. Felles responstjeneste gir dokumenterte gevinster
I Namsos opplever 60 % av ansatte allerede færre unødige besøk og bedre kvalitet i vurderingene. En faglig kompetent førstelinje avlaster hjemmetjenesten og gir mer presis sortering av varsler.

3. Responssenteret må utvikles til et beredskaps- og beslutningssenter
Når flere tjenester digitaliseres og hjemmeboende får færre fysiske besøk, må responstjenesten kunne håndtere akutte situasjoner, strømbrudd og hendelser som berører mange brukere samtidig. Et solid datagrunnlag blir avgjørende for trygg og proaktiv prioritering.

Kommunenes ønsker for fremtiden
- én samlet brukerflate for varsler
- bedre støtte for prioritering i krevende situasjoner
- datagrunnlag for mer forebyggende arbeid
- mulighet for å integrere flere typer teknologi, inkludert private sensorer
- beslutningsstøtte og kunstig intelligens for mer ensartet kvalitet

Et viktig grunnlag for sektoren
Mulighetsstudien viser tydelig at Norge står ved et veiskille. Responstjenester må bygges som helhetlige fagmiljøer med bedre struktur, bedre støtte for ansatte og klare krav til kvalitet – ikke bare mottak av alarmer.

Dette innsiktsgrunnlaget skal bidra til at kommuner, interkommunale samarbeid og nasjonale aktører kan ta informerte valg om hvordan responstjenester bør organiseres og utvikles de neste årene.